Det Norske Akademis Ordbok

brytningspunkt

brytningspunkt 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av brytning og punkt; jf. svensk brytningspunkt
BETYDNING OG BRUK
1 
punkt, sted hvor en linje e.l. brytes, danner en vinkel, knekk
; knekkpunkt
SITAT
  • stigningen blir stærkere nordenfor Otta end paa Hamar–Ottabanen, og Otta station vil da bli brytningspunkt for stigningen paa banen gjennem Gudbrandsdalen til Trondhjem og til Romsdalen
     (Stortingsforhandlinger 1909/nr. 2/St. prp. nr. 108/6)
2 
overført
 punkt hvor vesentlig forandring inntreffer
SITATER
  • dramaets høidepunkt og brytningspunkt er slutten av tredje akt
     (Nationen 23.02.1928/3)
  • til tross for [stipendmottagerens] unge alder, er hun nå ved et brytningspunkt der hun står foran det som kan bli hennes gjennombrudd
     (Laagendalsposten 18.11.2016/16)
UTTRYKK
klinisk brytningspunkt
 (etter engelsk clinical breakpoint; jf. klinisk)
medisin
 punkt hvor en bakterie går fra å være fullt følsom for antibiotika til å bli mer og mer resistent mot antibiotika (slik at man ikke kan forvente behandlingseffekt)
3 
særlig overført
 punkt hvor områder, krefter, grupper møtes (og strides, brytes)
SITATER
  • brytningspunktet for interessemotsetningene
     (Haugesunds Avis 20.07.1925/1)
  • de problemer som tårner seg opp i brytningspunktet mellom en for rask folketilvekst og et uansvarlig ressursforbruk
     (Stortingsforhandlinger 1973–74/nr. 7b/1713)
  • et århundrelangt kultursammenstøt mellom det jødisk-kristne Vesten, og det anti-individualistiske Østen/Islam, med Russland/Sovjet som geografisk brytningspunkt
     (Kirke og Kultur 1989/445 Ivar Magnus Ravnum)