knekkpunkt
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1
punkt hvor linje, profil eller overflate gjør en knekk
2
overført
punkt (på skala, kontinuum e.l.) hvor det skjer en større
brå endring i tilstand eller situasjon
; grense(skille)
SITATER
-
den begrensning [i pensjonen] at den del av lønnen som overstiger lønnstrinn 27 (knekkpunktet) bare medregnes med en tredjedel(Norsk Skoleblad 1987/36/3/4)
-
det er trivielt å si at Berlinmurens fall var et historisk knekkpunkt(Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Mot et globalisert Norge? 15 2001)
-
[klimapsykologi] er blitt et fagfelt. Det kommer av det knekkpunktet som inntraff omkring klimakonferansen i København i 2009(Morgenbladet 2019/nr. 38/2)