Det Norske Akademis Ordbok

gesims

gesims 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gesimsen, gesimser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gesimsen
ubestemt form flertall
gesimser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gesi´ms]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Gesims
BETYDNING OG BRUK
1 
fremstående kant (av tre, gips e.l.) som er festet langs det øverste av en bygnings yttervegger
SITATER
  • høre en mullah deroppe fra minaretens gesims kalde de troende sammen til bøn
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 311)
  • vinduene [åpner] sig omgitt av grasiøse søiler og buer, våbenskjold og gesimser
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 159 1928)
  • det svære mansardtaket, som her har fått tannsnitt under gesimsen
     (Byborgerens hus i Norge 118 1963)
     | jf. mansardtak og tannsnitt
  • det lå snø på gesimsen
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2 
kant, list langs det øverste av veggene i et værelse
; smal hylle som løper langs veggen over en kamin, som avslutter et brystpanel e.l.
SITAT
  • de avskallede gesimsene [i biblioteket]
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)