Det Norske Akademis Ordbok

brysting

brysting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brystingen, brystinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brystingen
ubestemt form flertall
brystinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry`stiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bryst med suffikset -ing; jf. brystning
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 line som kanter endestykkene på et fiskegarn