gullalder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
i klassisk mytologi
menneskehetens første levetid da folk var lykkelige og
ikke behøvde å arbeide
| jf. verdensalder
SITATER
-
han leste om gullalderen da jorden fløt av honning og mennesket holdt fred, om en sølvalder da det falt, og hvordan det falt lenger ned i bronsealderen, til en jernalder tynte det
-
i det gamle Hellas fikk utopiene næring av tankene om gullalderen som en gang hadde vært og som skulle komme tilbake
1.1
i norrøn mytologi
æsenes første lykkelige tid på Idavollen
2
rik tid i et folks kulturelle utvikling, eller i utviklingen
av litteratur, kunst, idrett og vitenskap
; tid med strålende resultater
EKSEMPLER
-
siste halvdel av 1900-tallet er den norske diktnings gullalder
-
tiden fra Sullas til Augustus’ død var den romerske litteraturs gullalder| 78 f.Kr. til 14 e.Kr.
-
norsk fotballs gullalder
SITATER
-
akademiernes guldalder er forbi
-
året etter ble perserne slått, og fra nå av begynner Athens gullalder
-
en av klassikerne fra den italienske filmens svart-hvite gullalder
-
jf.det fantes en gullalder i min oppvekst(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 474 (2021))
-
naturvernets gullalder, som startet rundt 1980(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 178 2021)
-
den polare gullalderen fikk en symbolsk avslutning med utgivelsen av Amundsens selvbiografi Mitt liv som polarforsker, året før han i 1928 forsvant på en flygning over Norskehavet, og Nansens død to år senere(Anka Ryall Polare kvinner 13 2022)
-
den nye gullalderen [for kunstig intelligens] vi opplever nå for tiden, er drevet av selvlærende maskiner, og mer regnekraft og data enn vi noen gang har hatt tilgang til(Inga Strümke Maskiner som tenker 58 2023)