Det Norske Akademis Ordbok

bronse

bronse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bronsen, bronser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bronsen
ubestemt form flertall
bronser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå`ŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bronze, fra italiensk bronzo; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
(oftest) gyllenbrun legering av kobber og tinn (ev. med andre metaller), som har lavt smeltepunkt, er relativt hard og velegnet for støping
SITATER
  • støbe [stokken] om til bronce
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 117)
  • Helge … tørket bronce av fingrene sine bak paa buksen
     (Sigrid Undset Den brændende busk 9 1930)
  • Magdas nakne kropp glødet lik en Shivafigur i soltung bronse
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • man forsøkte å fryse fast i bronse det som i det virkelige liv begynte å få karakter av noe illusjonært
     (Elsbeth Wessel Wien 156 1999)
  • bronse ble brukt til våpen, redskaper og smykker
     (Margit Harsson Stein 18 2000)
  • skulpturen var støpt i bronse
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • de fikk også ta idrettsmerket i bronse eller bedre
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2 
arkeologi, kunst
 gjenstand av bronse
SITAT
  • hvis vi regner med smått og stort og rent tallmessig, så har vi for tiden kjennskap til ialt ca. 350 funn med et innhold av ialt 485 bronser
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 103 1925)
3 
særlig idrett
 bronsemedalje eller -merke
SITATER
  • [østerrikerne] måtte nøye seg med sølv og bronse
     (Aftenposten 1964/55/18/4–6)
  • [han] stilte opp i Kollen i 1946 og tok bronse i OL-stafetten i 1948
     (Ola Bauer Hestehodetåken 183 1992)
4 
sjelden
 gyllenbrun farge (som bronse)