Det Norske Akademis Ordbok

steinsette

steinsette 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTstensette▵
ETYMOLOGI
annet ledd sette; se også steinsetting
BETYDNING OG BRUK
1 
især i adjektivisk perfektum partisipp
 dekke med stein
; steinlegge
SITATER
  • stensatte hauger laa rundt i ring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 44)
  • refektoriet hadde stensat gulv
     (Sigrid Undset Kransen 126 1920)
  • der [var] stensat et stykke udenfor en eller anden potentats hus
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 1 1900)
  • nu er bakken græsgrod, men engang har her vel været runde, stensatte blomsterbed
     (A-magasinet 06.01.1927/4 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Reins-klostret»
  • den vesle steinsatte terrassen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.1 
sette inn edelsten (til pryd)
SITAT
  • det ligger små hauger med steinsatte ringer, armbånd og klokker [i vinduskarmen]
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
2 
dialektalt
 drukne (dyr) i sekk, pose med steiner i til søkke
SITAT