brjóta

brøten

adjektiv istykkerbrutt, som har fått sår gjennom trykk og gnag, f.eks. av høvre eller bogtre ...

brøte

verb velte (tømmer) i elven og fløte (særlig i mindre vassdrag hvor det fløtes med damvann) ...

brotne

verb sprekke, svekkes ...

skipbrudden

adjektiv som har lidd skipbrudd, som er blitt knekket av ulykke, motgang e.l. ...

skipbrudd

substantiv total ødeleggelse av skip (ved forlis, kollisjon eller grunnstøting), til forskjell fra havari, det å mislykkes ...

bråte

substantiv haug av felte trær eller av treavfall, haug av felte trær brukt til forhugning i militært øyemed avbrent stykke i skogen, åpen rydning i en skog rotete ...

bryte

verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...