Det Norske Akademis Ordbok

brotne

brotne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbrotnet, brotnet, brotning
preteritum
brotnet
perfektum partisipp
brotnet
verbalsubstantiv
brotning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brå`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brotna, avledet brotinn, perfektum partisipp av brjóta; se bryte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 sprekke
; revne
SITAT
  • isen brotned under [skuten] et godt stykke indover
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 494 1897)
dialektalt
 svekkes
; bli svak
SITATER
  • han hadde brotnet og blit ryggveik på det siste
     (Nini Roll Anker Små avsløringer 108 1937)
  • han er brottnet og riktig ulaga et steds
     (Magnhild Haalke Dagblinket 12 1937)