brøte
verb
MODERAT BOKMÅLbrøtet, brøtet, brøtning 
preteritum
brøtet
perfektum partisipp
brøtet
verbalsubstantiv
brøtning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brø:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, skogbruk, om
eldre forhold
velte (tømmer) i elven og fløte (særlig i mindre vassdrag
hvor det fløtes med damvann)
SITAT
-
som verbalsubstantivda Bartvald litt efter onnen drog nordover dalen for at gaa med i brøtningen, tok han til at kjende sig roligere