breial
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbreialt 
nøytrum
breialt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bræi`al]
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
som breier seg
; som krever eller tar stor plass
SITAT
-
noe som stadig ergrer meg i Oslo-trafikken, er de breiale bilistene(Arbeiderbladet 1962/165/6/3)
2
muntlig, overført
skrytende
; brautende
| jf. bred
SITATER
-
med det suverene seriemesterskapet i lomma kunne [VIF-formannen] koste på seg å være litt breial(Dagbladet 1982/41/6/6)
-
[han] snakker en sju åtte språk flytende, men han er aldri breial, eller briefer med kunnskapene sine(Dagbladet 1984/275/15/1)
-
hans breiale uttalelser i presentasjonsrunden ble en selvoppfyllende profeti(Thomas Lundbo Synkere og svevere 237 2010)
-
han hadde sans for svartskjortene, selv om han ikke likte den breiale Oswald Mosley(Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 36 2019)| jf. svartskjorte