Det Norske Akademis Ordbok

bratting

bratting 
substantiv
BØYNINGen; brattingen, brattinger
UTTALE[bra`t:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing av bratt, bratte eller bratte
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 sted (li, vei) hvor det skråner bratt
; bratt sted
 | jf. bratning
SITAT
  • brattingen ned mot Grefsenjordet
     (Aftenposten 1950/316/3/1)