bratte
verb
MODERAT BOKMÅLbrattet, brattet, bratting 
preteritum
brattet
perfektum partisipp
brattet
verbalsubstantiv
bratting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bra`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av bratt
BETYDNING OG BRUK
1
UTTRYKK
bratte av
om fjellside e.l.
falle bratt av
2
refleksivt
bratte seg
2.1
gjøre seg bratt
SITAT
-
bakken [skulle] bratte sig, og veispor vise vild
2.2
med adverb opp
rette seg opp
; gjøre seg rank
SITAT
-
han bratter sig op