Det Norske Akademis Ordbok

bratning

bratning 
substantiv
BØYNINGen; bratningen, bratninger
UTTALE[bra`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bratne, avledet med suffikset -ing; jf. bratting
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bratne
2 
bratt skråning
SITAT