brand
substantiv
BØYNINGen; branden, brander 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
branden
ubestemt form flertall
brander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bræ:nd]
ETYMOLOGI
fra engelsk brand, grunnbetydning 'merke som er brent inn'
BETYDNING OG BRUK
merke for produkt(gruppe) som gjennom markedsføring, logo
o.l. har fått en bestemt identitet eller profil
EKSEMPEL
-
opparbeide en solid brand