Det Norske Akademis Ordbok

brand

Likt stavede oppslagsord
brand 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; branden, brander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
branden
ubestemt form flertall
brander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bran:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brandr 'stokk, sverd'; muligens av indoeuropeisk *bhrondho-, til *bheredh- 'skjære'; i denne betydningen av noen knyttet til brann på grunnlag av mulig betydning 'sverdets glans'
BETYDNING OG BRUK
1 
stokk, stolpe
1.1 
dialektalt
 oppstander i en tømmerflåte
; tverrstokk i harv som tindene sitter festet i
1.2 
arkaiserende, om eldre forhold, særlig i norrøn tid
 (utskåret) stolpe, stokk på husgavl eller i fremstavnen på skip
SITAT
  • de to skibshoderne, som stod paa østburets brander, lyste mot luften med en rest av gammel forgyldning idag
     (Sigrid Undset Husfrue 69 1921)
     | jf. skipshode, bur
2 
om eldre forhold, særlig i norrøn tid, eller arkaiserende
 sverdklinge
; sverd
SITAT
UTTRYKK
den brune brand
se brun
3 
dialektalt
 svær, kraftig kar
; uforferdet, pågående, fandenivoldsk mann
SITATER
  • men fra sin fortid render ei den værste brand
     (Hans E. Kinck Driftekaren 285 1908)
  • hvor denne Mack var en hardhaus og en brand
     (Knut Hamsun Rosa 110 1908)
  • han var en vild gut, en brand, djævelen selv
     (Knut Hamsun Rosa 170 1908)
  • den brand og himmelhund Baardsen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 68 1915)
  • Ola Træets søn var en brand i sin gjerning
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 34 1919)
  • saa var det jo ogsaa en brand af en skipper og hyren derefter
     (Hans Aanrud Fortællinger III 180 1923)