Det Norske Akademis Ordbok

fandenivoldsk

fandenivoldsk 
adjektiv
BØYNINGfandenivoldsk
UTTALE[fa`nd(ə)nivålsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'som fører fanden i vold'; jf. fanden
BETYDNING OG BRUK
som respektløst setter seg ut over alminnelige regler og vedtekter
; løssluppen
; vill
EKSEMPEL
  • fandenivoldsk humør
SITATER
  • paa perronen holder tre-fire skrattende underofficerer til, og er fandenivoldske og kjække
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 21)
  • hun la hodet litt på skrå og ga meg et av disse deilige fandenivoldske smilene
     (Axel Jensen Line 62 1959)
  • i dusjen synger han høyt og fandenivoldsk på en tekst han har diktet til seg selv
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 41 1985)
  • hvor lur og faenivoldsk hun egentlig var
     (Dag Solstad Roman 1987 80 1987)