Det Norske Akademis Ordbok

brøk

brøk 
substantiv
BØYNINGen; brøken, brøker
UTTALE[brø:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brök, grunnbetydning 'brudd', etter latin fractio 'brytning'; se fraksjon; samme ord som brokk
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 et visst antall av de like store deler som en enhet er delt i, uttrykt ved en teller som angir antallet av delene og en nevner som viser hvor mange deler enheten er delt i (f.eks. ¾)
SITATER
  • årsaken til at to toner klinger godt sammen er at svingetallet deres kan reduseres til en lav brøk
     (Børre Qvamme Musikk 34 1944)
  • [hun] hadde vært så flink til å regne brøk og prosent
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • en brøk der overjeget er telleren og begjæret er nevneren
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
UTTRYKK
ekte brøk
brøk hvor telleren er mindre enn nevneren
uekte brøk
brøk hvor telleren er større enn nevneren
brudden brøk
se brudden
2 
overført
 (liten) del
SITATER
  • denne brøk af verden, som ligger brak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 146)
  • [nordmannen] er en brøk i stort og småt, en brøk i ondt, en brøk i godt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 25)
     | ikke noe helt, ikke noe helstøpt
  • min andel i utformingen er å regne for en meget liten brøk, og jeg var ikke med i redaksjonskomitéen
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 157 1976)
     | fra artikkelen «Konsentrasjonsleirene» (1950)
  • brøken av et sekund da noe annet åpenbarte seg i øynene hennes
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)