Det Norske Akademis Ordbok

brokk

brokk 
substantiv
BØYNINGen / et; brokken / brokket, brokk
UTTALE[bråk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk brok, tilsvarer tysk Bruch 'brudd, revne, sprekk; brokk; brøk'; beslektet med brekke; samme ord som brøk
BETYDNING OG BRUK
medisin
 utposning av et organ eller et vev utenfor det hulrommet som organet eller vevet normalt befinner seg i
SITAT
  • hvis tarmen blir klemt fast inne i et brokk, er situasjonen alvorlig
     (lommelegen.no 26.08.2008)
UTTRYKK
inneklemt brokk
brokk hvor det utposende vevet ikke kan føres tilbake til normalt leie