Det Norske Akademis Ordbok

teller

teller 
substantiv
BØYNINGen; telleren, tellere
UTTALE[te`l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som teller penger, stemmesedler e.l.
SITAT
redskap, apparat til telling
matematikk
 tall som står over brøkstreken i brøk
 | til forskjell fra nevner