Det Norske Akademis Ordbok

teller

teller 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; telleren, tellere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telleren
ubestemt form flertall
tellere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te`l:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som teller penger, stemmesedler e.l.
SITAT
2 
redskap, apparat til telling
 | jf. skritt-teller, telleverk
3 
matematikk
 tall som står over brøkstreken i brøk
 | til forskjell fra nevner