Det Norske Akademis Ordbok

nevner

nevner 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nevneren, nevnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nevneren
ubestemt form flertall
nevnere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ne`vnər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av nevne med suffikset -er; jf. tysk Nenner; jf. latin denominator, avledet av denominare 'nevne'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 tall i brøk som angir hvor mange deler enheten er delt i
; tall under brøkstreken
 | til forskjell fra teller