Det Norske Akademis Ordbok

forstander

forstander 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forstanderen, forstandere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forstanderen
ubestemt form flertall
forstandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsta´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til forestå, etter middelnedertysk vorstender
BETYDNING OG BRUK
leder
; tilsynsmann
 | jf. også sammensetninger som fattigforstander, klasseforstander, klosterforstander, menighetsforstander, riksforstander, synagogeforstander
SITATER
  • forstander for dårekisten i Kairo
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 4)
  • forstanderne [i byen] kom mig imøde
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 350 1873)
  • hun var enke efter brødremenighedens forstander
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 26 1882)
  • [ansøkninger] indleveres til undertegnede legatets forstander
     (Bergens Tidende 1929/235/8/2)
  • [har de] oppdaget tyveriet og ringt til forstanderen på et guttehjem?
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • min oldefar var forstander i det mosaiske trossamfunn
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)