Det Norske Akademis Ordbok

bisp

bisp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bispen, bisper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bispen
ubestemt form flertall
bisper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bisp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av biskop; i denne betydningen trolig med henspilling på bispedraktens fiolette farge
BETYDNING OG BRUK
1 
oftest muntlig, unntatt i sammensetninger, f.eks. bispedømme, Hamarbispen
 biskop
SITATER
  • om du så var provst og bisp, så ligger du i dødsens gisp
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 6)
  • de to bispene var dradd ut på embedsreiser
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
UTTRYKK
ha bispen til morbror
ha innflytelsesrike eller mektige slektninger eller gode forbindelser (til hjelp)
2 
blanding av rødvin, sukker og biskopessens, servert varm (drukket i eldre tid)
; biskop
SITATER
  • etpar frempiker med hvite tørklær bød bisp og punsch
     (Bernt Lie Mot Overmagt 27 1907)
  • damerne sat og nippet til bisp
     (Peter Egge Inde i Fjordene 215 1920)
  • [en herre] byr sine damer glas med en rykende væske, som formodentlig er bisp
     (A-magasinet 27.01.1927/6)
     | fra artikkelen «Skøiteløp og romantik»
  • punsj og bisp ble budt frem i mektige glassboller og i glasskanner med lokk, og med øser av glass ble drikkevarene skjenket op i drikkeglassene
     (Ada Buch Polak Gammelt norsk glass 54 1953)