Det Norske Akademis Ordbok

bisp

bisp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bispen, bisper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bispen
ubestemt form flertall
bisper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bisp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av biskop; i denne betydningen trolig med henspilling på bispedraktens fiolette farge
BETYDNING OG BRUK
oftest muntlig, unntatt i sammensetninger, f.eks. bispedømme, Hamarbispen
 biskop
SITATER
  • om du så var provst og bisp, så ligger du i dødsens gisp
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 6)
  • de to bispene var dradd ut på embedsreiser
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
UTTRYKK
ha bispen til morbror
ha innflytelsesrike eller mektige slektninger eller gode forbindelser (til hjelp)
blanding av rødvin, sukker og biskopessens, servert varm (drukket i eldre tid)
; biskop
SITATER
  • etpar frempiker med hvite tørklær bød bisp og punsch
     (Bernt Lie Mot Overmagt 27 1907)
  • damerne sat og nippet til bisp
     (Peter Egge Inde i Fjordene 215 1920)
  • [en herre] byr sine damer glas med en rykende væske, som formodentlig er bisp
     (A-magasinet 27.01.1927/6)
     | fra artikkelen «Skøiteløp og romantik»
  • punsj og bisp ble budt frem i mektige glassboller og i glasskanner med lokk, og med øser av glass ble drikkevarene skjenket op i drikkeglassene
     (Ada Buch Polak Gammelt norsk glass 54 1953)