Det Norske Akademis Ordbok

binding

binding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bindingen, bindinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bindingen
ubestemt form flertall
bindinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til binde, avledet med suffikset -ing; i enkelte betydninger etter tysk Bindung
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å binde(s)
1.1 
overført, psykologi
 det å være bundet
; bundethet
; fiksering
2 
innretning til å binde, holde noe fast, især skibinding
3 
tekstil
 system som varp og veft krysser hverandre etter i en vev
; mønsteret for krysningspunktene mellom varp og veft
4 
dialektalt, håndarbeid
 strikketøy
; bunding
5 
bygningsfag
 forband
6 
kjemi
 kjemisk binding
7 
sjakk
 det at en brikke er under press og ikke kan flyttes uten at det ender opp med sjakk
1 
det å binde(s)
 | jf. bokbinding, blomsterbinding
1.1 
overført, psykologi
 det å være bundet
; bundethet
; fiksering
2 
innretning til å binde, holde noe fast, især skibinding
SITATER
  • den venstre skispissen skar sig ned, det blev et voldsomt rykk, bindingen røk
     (Mikkjel Fønhus Varg 230 1933)
  • skiene var for lange og uhåndterlige, bindingene for slarkete
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • ski med allehånde avlegse bindinger
     (Kjersti Scheen Teppefall 166 1994)
  • bindingene var av lær, og ikke stive av vidje eller spanskrør
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
3 
tekstil
 system som varp og veft krysser hverandre etter i en vev
; mønsteret for krysningspunktene mellom varp og veft
4 
dialektalt, håndarbeid
 strikketøy
; bunding
SITAT
5 
bygningsfag
 forband
6 
kjemi
 kjemisk binding
7 
sjakk
 det at en brikke er under press og ikke kan flyttes uten at det ender opp med sjakk