binder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; binderen, bindere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
binderen
ubestemt form flertall
bindere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`n:ər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især brukt som sisteledd i sammensetninger
person eller maskin som utfører binding eller
som binder inn bøker
SITAT
-
jeg [har] binder selv jeg, og vil høste selv