bevæpne - Det Norske Akademis ordbok

bevæpne

verb

MODERAT BOKMÅLbevæpning

verbalsubstantiv

bevæpning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[beve:´pnə]

ETYMOLOGI

av be- og væpne; jf. tysk bewaffnen; se også bevæpning

BETYDNING OG BRUK

utstyre med våpen

; væpne

EKSEMPEL

SITATER

Eliun, der først vor haand bevæbned imod de sterke dyr

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 230)
jf.

fluen tar ikke mot fornuft. Du må opp og bevæpne deg med avisen fra igår

(Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 56 1972)
overført

hun danser bare videre, nå bevæpnet med støvkluten

(Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
sammenkall øyeblikkelig de trofaste og bevæpne dem til tennene

(Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 346 1996)

| fra brev
de er tungt bevæpnet og beskyttet av skuddsikre vester

(Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
refleksivt

[han] var på det tidspunket sikker på at han kom til å bli angrepet og bevæpnet seg med en kniv

(Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)

i adjektivisk perfektum partisipp

bevæpnet

som har, bærer våpen

SITATER

bevæbnede bønder

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 241)
de rike vil kjøpe seg mer beskyttelse, høyere murer og bevæpnede sikkerhetsvakter

(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)

UTTRYKK

med bevæpnet hånd

foreldet

med våpenmakt

| se hånd