Det Norske Akademis Ordbok

"bevege kroppen"

6 treff

  • ryggmuskel

    substantiv en(hver) av musklene i ryggen ...
  • sjenkel

    substantiv ben fra foten til kneet, rytters ben med tanke på dets anvendelse som hjelpemiddel (særlig i form av press mot hestesiden) for å påvirke hestens bevegelser jf...
  • substans

    substantiv det selvstendige, uforanderlige som tenkes å ligge til grunn for de enkelte tingene og hele tilværelsen, (vesens)innhold materie ...
  • plastikk

    substantiv (den) kunst å fremstille figurer av bløt masse (som leire, voks), billedhuggerkunst evne til, ferdighet i å føre, bevege kroppen på en harmonisk, sikke...
  • slange

    verb bevege (kroppen, en kroppsdel) på en måte som minner om bevegelsene til en slange, bevege seg eller legge seg i (myke) kurver (som en slange), ligge, være utstrakt ...
  • bevege

    verb bringe (noe) ut av en tilstand av ro (hvile) og få til å forandre sted eller stilling, røre seg gjøre (sterkt) inntrykk på (en person), jf. beveget, p...

Viser treff 1 til 6 av 6 totalt