Det Norske Akademis Ordbok

beskitt

beskitt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeskitt
nøytrum
beskitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet beskite, av be- og skite, etter middelnedertysk beschīten
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, især om barn
 som har hatt avføring med klærne på
; tilsølt med ekskrementer
 | jf. gjøre på seg
2 
overført
 skitten
; møkkete
 | jf. skitt
SITATER
  • et lite beskitt hotell i Chiasso
     (A-magasinet 17.08.1929/19)
  • [kong Sverre] var Europas første bolsjevik. En beskitt plebs
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 77 1932)