Det Norske Akademis Ordbok

beskikkelse

beskikkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beskikkelsen, beskikkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskikkelsen
ubestemt form flertall
beskikkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃi´k:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beskikke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
religiøst språk
 det å beskikke(s)
; forutbestemmelse
; lodd
; skjebne
; tilskikkelse
SITAT
  • [det] synes at være en Guds beskikkelse
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 164 1852)
2 
jus, administrasjon
 det å beskikke(s)
; oppnevnelse
EKSEMPEL
  • beskikkelse av verge
SITAT
  • jeg [fikk] forespørsel om jeg vilde motta beskikkelse som feltprest ved en av brigadene
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)