Det Norske Akademis Ordbok

tilskikkelse

tilskikkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilskikkelsen, tilskikkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilskikkelsen
ubestemt form flertall
tilskikkelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilskikke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, sjelden
 tilsending
2 
litterært
 (Guds, skjebnens) styrelse, ledelse
EKSEMPEL
  • ved skjebnens underlige tilskikkelse skulle de møtes igjen
2.1 
noe som Gud eller skjebnen sender en, lar hende (især ramme) en
; skjebnebestemt hendelse, opplevelse (især sorg, ulykke, motgang, prøvelse)
SITATER
  • det er guds tilskikkelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 154)
  • en højere tilskikkelse
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 169 1892)
  • en lykkelig tilskikkelse af skæbnen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 139 1888)
  • livets mangehaande forunderlige tilskikkelser hadde lært ham at ta alle hændelser med ro
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 14)
  • en faar ta det som en tilskikkelse, provst … En tilskikkelse! At Karsten laget speillyn!
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 174 1915)
  • han møtte alle tilskikkelser med en eller anden flir
     (Peter Egge Inde i Fjordene 33 1920)
  • en umild skjebnes tilskikkelser
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 282 1924)