oppnevnelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppnevnelsen, oppnevnelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppnevnelsen
ubestemt form flertall
oppnevnelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å oppnevne(s)
SITAT
-
kongens oppnevnelse av Linné til medisinsk og botanisk professor ved Uppsala universitet
2
dokument, brev som bekrefter en oppnevnelse
SITAT
-
[han fant] liggende øvrighedens opnævnelser til ikke mindre end tre tillidshverv