Det Norske Akademis Ordbok

beskikke

beskikke 
verb
MODERAT BOKMÅLbeskikkelse
verbalsubstantiv
beskikkelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃi´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk beschicken; av be- og 'gjøre i stand, ordne, sende'; jf. skikke; i denne betydningen etter tysk beschicken 'sette mineraler til (malm) for å fremme smeltingen', grunnbetydning 'bringe i orden'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 bringe i orden
; ordne
2 
religiøst språk, særlig i adjektivisk perfektum partisipp, om Gud eller skjebnen
 (forut)bestemme
; innrette
2.1 
tildele
; gi
3 
administrasjon, om besettelse av tjenestemannsstilling, foretatt av Kongen i statsråd
 oppnevne (til)
; ansette
3.1 
oppnevne, utpeke (til et verv)
4 
jus
 ved stevnevitne gi (noen) en meddelelse i form av kunngjøring eller krav om forklaring
5 
fagspråk
 fylle (smelteovn)
; gjøre (smelteovn) ferdig til drift
1 
foreldet
 bringe i orden
; ordne
SITATER
  • nu lægger jeg sorgen paa hylde i et dertil beskikket skab
     (Vilhelm Krag Viser og vers 59 1919)
  • – Men fru Grønelv har vel mer enn nok med å beskikke sitt store hus
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
UTTRYKK
beskikke sitt hus
 (etter 2 Kong 20,1)
bibelspråk, overført
 ordne sine saker før man dør
  • beskik dit hus og drag herfra!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 117)
  • jeg gjorde vel i å beskikke mitt hus og tenke over mine gjerninger mens det ennå var tid
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
2 
religiøst språk, særlig i adjektivisk perfektum partisipp, om Gud eller skjebnen
 (forut)bestemme
; innrette
SITATER
  • det er saa beskikket
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 9 1917)
  • det var ham ikke saaledes beskikket, at han i sin hustru skulde finde en medhjælp
     (Alexander L. Kielland Sne 65 1886)
2.1 
tildele
; gi
SITATER
  • den almægtige har beskikket hende et andet hjem her paa Maaneland
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 14 1917)
  • hver stand faar bære sin beskikkede lod
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 67 1886)
  • dette øieblik er det haardeste og vanskeligste som er blit mig beskikket i mit liv
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 241)
  • enhver beskikkes jo sit kors i denne verden
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 10)
  • tlfreds med sin beskikkede lodd … oppofrende, uselvisk
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
3 
administrasjon, om besettelse av tjenestemannsstilling, foretatt av Kongen i statsråd
 oppnevne (til)
; ansette
 | til forskjell fra utnevne
EKSEMPEL
  • beskikke noen til distriktslege
SITAT
  • [forsvarsministeren ble rådet] til å beskikke utrykningsjef Jonas Lie som krigspolitiminister
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
3.1 
oppnevne, utpeke (til et verv)
EKSEMPLER
  • beskikke verge
  • beskikke noen som bobestyrer, forsvarer, verge
SITAT
  • som Olaf udstyrede sig til færden, beskikkede han sysselmænd og aarmænd til at varetage hans tarv under hans fravær
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 326 1899)
4 
jus
 ved stevnevitne gi (noen) en meddelelse i form av kunngjøring eller krav om forklaring
5 
fagspråk
 fylle (smelteovn)
; gjøre (smelteovn) ferdig til drift
SITAT
  • [han] hadde beskikket ovnen og kjørt trillebårer med skrapjern i kjeften på den
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)