Det Norske Akademis Ordbok

stevnevitne

stevnevitne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd vitne
BETYDNING OG BRUK
jus, administrasjon
 offentlig tjenestemann som forkynner stevninger
SITATER
  • lensmanden … vil ha mig til stævnevidne igjen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 179 1917)
  • han lot sig [ikke] overmande av bedemænd, stevnevitner eller regningsbud
     (A-magasinet 15.12.1927/2 Øvre Richter Frich)
  • Doffen grep papiret. Det var en vekselstevning! Herregud, det var stevnevidnet han hadde overrasket!
     (Peter Bendow Med egen inngang 178 1933)