besjeling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besjelingen, besjelinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besjelingen
ubestemt form flertall
besjelinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃe:´liŋ]
BETYDNING OG BRUK
især litteraturvitenskap, retorikk
det å besjele
; det å gi noe konkret, men ikke-menneskelig, menneskelige
egenskaper, f.eks. la dyr og gjenstander snakke
| jf. naturbesjeling
SITATER
-
[Mikkjel Fønhus] lot bjørnen tenke i menneskelige termer og gjorde den til en meningsberettiget person. … Mikkjels tendens [var] bare … en forløper for den besjeling av dyr som store kunstnere har høstet veldige triumfer med, blant dem folk som Walt Disney og Arne Sucksdorff
-
den ytre natur er for [Olav Aukrust] aldri «bare natur», og heller ikke alene en gjenstand for poetisk besjeling