berenne verb BØYNINGberente, berent, berenning preteritum berente perfektum partisipp berent verbalsubstantiv berenning FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bere´n:ə] ETYMOLOGI av be- og renne; etter middelnedertysk berennen BETYDNING OG BRUK foreldet storme (festning, by e.l.) ; angripe
