Det Norske Akademis Ordbok

bemyndige

bemyndige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbemyndiget, bemyndiget, bemyndigelse
preteritum
bemyndiget
perfektum partisipp
bemyndiget
verbalsubstantiv
bemyndigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bemy:´ndigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og en avledning av myndig
BETYDNING OG BRUK
mest jus, litterært
 utstyre med myndighet, fullmakt
SITAT
  • han bemyndiges til å sette opp en liste over kvalifiserte kandidater
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)