Det Norske Akademis Ordbok

belønne

belønne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbelønning
verbalsubstantiv
belønning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[belø´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og lønne; etter middelnedertysk belōnen, tysk belohnen
BETYDNING OG BRUK
gi belønning (til)
; påskjønne med gave, utmerkelse
; premiere
SITATER
  • han belønnet dem med gullmynter
     (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988)
  • Herren [har] belønnet eller straffet dem, alt etter som hans vilje ble fulgt eller ikke
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)