belønne verb BØYNINGbelønning verbalsubstantiv belønning UTTALE[belø´n:ə] ETYMOLOGI av be- og lønne; etter middelnedertysk belōnen, tysk belohnen BETYDNING OG BRUK gi belønning (til) ; påskjønne med gave, utmerkelse ; premiere SITATER han belønnet dem med gullmynter (Tormod Haugen Farlig ferd LBK 1988) Herren [har] belønnet eller straffet dem, alt etter som hans vilje ble fulgt eller ikke (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
