Det Norske Akademis Ordbok

påskjønne

påskjønne 
verb
BØYNINGpåskjønnet, påskjønnet, påskjønning
UTTALE[på:´ʃønə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd skjønne; i denne betydningen jf. uttrykket skjønne på; se også påskjønnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 oppgjøre seg en (riktig) mening om
; dømme om
SITAT
  • svenskerne … veed og paaskjønne, hvad Norge har eiet og hvad det har tabt i Munch
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 388)
2 
litterært
 sette pris på
SITATER
  • hans solide arbeide blev mere og mere paaskønnet
     (Alexander L. Kielland Novelletter 86 1879)
  • [hun stod på ski og så opp i vinduet om] faderen paaskjønnede hende
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 28 1883)
  • du skulde bli glad – ialfald paaskjønne det lidt
     (Jonas Lie Faste Forland 15 1899)
2.1 
belønne (med gave eller anerkjennelse)
EKSEMPLER
  • påskjønne noen med 10 000 kroner
  • påskjønne en forfatter ved tildeling av en litteraturpris
SITAT
  • de to herrer blev påskjønnet med sterkt bifall
     (Nationen 1938/31/3/2)