belønning

belønning

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; belønningen, belønninger

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

belønningen

ubestemt form flertall

belønninger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[belø´n:iŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til belønne, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

det å belønne(s)

SITAT

det viktigste uttrykk for ros og belønning fikk elevene gjennom karakterboka

(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)

lønn, gave som gis for en (god) handling og som mottageren ikke kan gjøre krav på

; premie

; påskjønnelse

SITATER

et stykke agerland blev min belønning

(Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
dyden har faaet sin belønning

(Otto Sverdrup Nyt Land I 408 1903)
der var ingen sikkerhet lenger, hverken for liv, eiendom, fair play eller dydens belønning engang i fremtiden

(Chr. A.R. Christensen Verden igår og idag 2 163 1936)
høvedsmannen skulle … redde kongen ut av en knipe, og som belønning ville kongen gi ham innflytelse, len og rike gaver

(Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)

Er du fornøyd med NAOB?
Bli med og bidra!