Det Norske Akademis Ordbok

"begynne å gå"

11 treff

  • pinsemenighet

    substantiv menighet som hører til pinsebevegelsen ...
  • avgå

    verb gå (til fots fra et sted), begynne å gå (fra et sted), bli sendt, gå bort, sovne tre tilbake (fra en stilling, særlig et embete), avfallende ...
  • fatt

    substantiv, adverb tak, ta ___ fatt, ta bena fatt ...
  • prinsesse

    substantiv kongedatter, jf. kronprinsesse, fyrstinne i mindre stat, kvinne, kvinnetype som regnes som ideell, den dyktigste, ypperste i en bestemt egenskap, ferdighet jf. dollarprinsesse; jf. ...
  • avgang

    substantiv det å gå vekk (fra), bortgang det å utskilles eller tømmes ut (fra kroppen), jf. luftavgang, det å settes i gang og begynne å gå, det &ari...
  • demre

    verb være svakt opplyst, være til stede (i bevisstheten) i uklar form, uten (ennå) å ha tatt klar form eller nådd til full utvikling lyse, skinne svakt, vise ...
  • starte

    verb (etter signal) sette av sted fra angitt strek e.l. ved begynnelse av løp, renn e.l., stille til start, ved rop, skudd eller annet signal la (deltager(e) i løp e.l.) sett...
  • sprekk

    substantiv det å sprekke, revne, spalte i (jord)overflate (dannet ved erosjon, forskyvning e.l.), revne, rift i tøy, smal åpning mellom paralleltliggende bord, deler eller mel...
  • helle

    verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...
  • berg

    substantiv grunn av sammenhengende steinmasse, bergart, stein som ikke inneholder malm mindre, forholdsvis isolert stående fjell, oftest uten skog og lite dekket av jordsmonn, sted hvor on...
  • ben

    substantiv knokkel, jordiske levninger, knokkel med kjøtt(rester) på, hard vanskelighet, verv, oppdrag e.l. som gir (god) ekstrainntekt kroppsdel som brukes til gang hos mennesker o...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt