Det Norske Akademis Ordbok

begrunne

begrunne 
verb
BØYNINGbegrunnelse
UTTALE[begru´n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk begründen, grunnbetydning 'legge grunnen til'; sammensatt av be- og en avledning av Grund 'grunn, fundament'; jf. grunn; se også begrunnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 legge grunnen til
; grunnlegge
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
begrunnet
 som hviler på et fast grunnlag
 | motsatt ubegrunnet
EKSEMPLER
  • nære begrunnet mistanke om noe
  • ha begrunnet håp om noe
SITATER
  • det kan jeg umuligt ha’e nogen begrundet formening om
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 100 1879)
  • [Jens Bjørneboe] mener å ha en begrunnet mistanke om voldsbruk fra myndighetenes side
     (Tore Rem Født til frihet 496 2010)
3 
angi grunn for
; underbygge
EKSEMPLER
  • begrunne en mening, et forslag
  • begrunne sitt avslag, sin stemmegivning
SITATER
  • han svarer, og … begrunner sine svar
     (Dag Solstad Medaljens forside 246 1990)
  • AKPs støtte til IRA var begrunnet i irenes nasjonale kamp mot de britiske kolonistene
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • [Einar Gerhardsen] meddelte [valgkomiteen] at han … ønsket å gå av som partiformann. [Han] begrunnet dette med at han fant det vanskelig å fungere både som statsminister og partiformann
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)