Det Norske Akademis Ordbok

begrunnelse

begrunnelse 
substantiv
BØYNINGen; begrunnelsen, begrunnelser
UTTALE[begru´n:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til begrunne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å begrunne(s)
SITAT
  • jeg skal ikke gå inn i noen begrunnelse for dette
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2 
det man begrunner med
; grunnlag
EKSEMPLER
  • søknaden ble avslått med den begrunnelse at den var innsendt for sent
  • en saklig begrunnelse
  • påstanden savner enhver begrunnelse
SITATER
  • [det ble] besluttet å ikke bygge noe nytt skipsbyggeri … Begrunnelsen var at det ble for dyrt
     (Dag Solstad Medaljens forside 195 1990)
  • [i Carl Gustav Jungs filosofi] finner nasjonalsosialistene en dypsindig begrunnelse for sine tåkete påstander om folkesjelen
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • sosiologiske begrunnelser for velferdsstaten
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
  • det fantes ingen begrunnelse for å drepe Olle
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)