Det Norske Akademis Ordbok

ubegrunnet

ubegrunnet 
adjektiv
BØYNINGubegrunnede
ETYMOLOGI
avledet av perfektum partisipp av begrunne med prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som mangler begrunnelse
; grunnløs
EKSEMPEL
  • en ubegrunnet påstand
SITATER
  • Deres paastande ere løse og ubegrundede
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 129)
  • mennesket [er] overbevist om at enhver dom, selv om den er ubegrunnet … er inngitt av Gud
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 166 1928)
  • tesen hviler på en rekke ubegrunnede premisser
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)