Det Norske Akademis Ordbok

"begravd i"

11 treff

  • fjellanorakk

    substantiv anorakk beregnet på vinterbruk i fjellet ...
  • lavinehund

    substantiv hund trenet til å finne personer som er blitt begravd i snøskred ...
  • høyærverdig

    adjektiv høyt, høyst ærverdig ...
  • dødisgrop

    substantiv rund forsenkning i avsetning fra breelv, dannet ved at en isblokk (rest av en bre) som opprinnelig lå begravd i løsmassene, har smeltet jf. dødis ...
  • griljermel

    substantiv mel av knust tørt brød eller kavring brukt til panering, griljering ...
  • apostelfyrste

    substantiv overhode, fremste representant for apostlene, særlig Peter og Paulus ...
  • statssak

    substantiv sak som (bare) vedkommer staten eller statsstyret ...
  • anliggende

    substantiv sak ...
  • gys

    substantiv kald luftstrøm, det å gyse, fare sammen (i kulde eller i angst, smerte, ærefrykt, smerteblandet fryd)trekning ...
  • rugge

    verb flytte (på), bringe (person) til å vakle (i vilje, beslutning) bevege frem og tilbake uten endring av posisjon, gyngegå med tung, vuggende gange ...
  • begrave

    verb grave ned, dekke, skjule nede i eller under noe, få bort fra, tilbaketrenge legge (en død person) i graven (på seremonielt vis) jf. bisette ...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt