Det Norske Akademis Ordbok

gys

gys 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gyset, gys
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gyset
ubestemt form flertall
gys
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jy:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gyse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 kald luftstrøm
; kaldt vindpust
SITATER
  • det korte vindstøds ængstelige gys
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 196)
  • overført
     
    led mig gennem livets gys!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 128)
  • de gule altarlys slukkes ut ved første gys
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 1 1919)
  • ligge begravd i dyner, … og bare kjenne antydningen av det kalde gyset utenfor
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
2 
det å gyse, fare sammen (i kulde eller i angst, smerte, ærefrykt, smerteblandet fryd)
; grøss
SITATER
  • overført
     
    fjeldets gys og tause gru
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 136)
  • for mig er der en hellig gys ved det
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 94 1895)
  • en blanding av varme og gys hadde fløiet gjennem hende
     (Peter Egge Inde i Fjordene 26 1920)
  • med gys av skræk hadde hun husket kirkegaardens nærhet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 52 1923)
  • barndommens gys over spøkelser, skrekkfilmer og science fiction-historier
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
2.1 
trekning
SITAT
  • der løb gjennem øienbrynet et skjælvende, sjeldent gys
     (Olaf Bull Digte 106 1909)