sersjant
substantiv
UTTALE[særʃa´nt]
ETYMOLOGI
fra fransk sergent, grunnbetydning 'tjener, rettsbetjent', av latin serviens (genitiv servientis), presens partisipp av servire 'tjene', jf. servere
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
1.2
etter 1930
befal med grad mellom korporal og fenrik
SITATER
-
om og om igjen så han for seg den forsmedelige situasjon da den lille sersjant hadde heist seg opp på tærne og tildelt ham tre ørefiker
-
jeg sto rett overfor ham, en sersjant som ville ta kommandoen fra en oberst
2
sjømilitærvesen
befal som har oppsyn med den indre tjeneste, permisjoner
o.l.
3
om utenlandske forhold
rang innenfor militærvesen eller politi