Det Norske Akademis Ordbok

sersjant

sersjant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sersjanten, sersjanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sersjanten
ubestemt form flertall
sersjanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[særʃa´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sergent, grunnbetydning 'tjener, rettsbetjent', av latin serviens (genitiv servientis), presens partisipp av servire 'tjene', jf. servere
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
1.1 
til 1930
 underoffiser av laveste grad
SITAT
1.2 
etter 1930
 befal med grad mellom korporal og fenrik
SITATER
  • om og om igjen så han for seg den forsmedelige situasjon da den lille sersjant hadde heist seg opp på tærne og tildelt ham tre ørefiker
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 287 1986)
  • jeg sto rett overfor ham, en sersjant som ville ta kommandoen fra en oberst
     (Jan Kjærstad Oppdageren 139 1999)
2 
sjømilitærvesen
 befal som har oppsyn med den indre tjeneste, permisjoner o.l.
3 
om utenlandske forhold
 rang innenfor militærvesen eller politi