bederve
verb
MODERAT BOKMÅLbedervet, bedervet, bedervelse, bederving 
preteritum
bedervet
perfektum partisipp
bedervet
verbalsubstantiv
bedervelse, bederving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedæ´rvə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk, nederlandsk bederven, grunnbetydning visstnok 'bli slapp'; av be- og derven 'gå til grunne';
jf. forderve; se
også bedervet og bedervelse
BETYDNING OG BRUK
1
få (næringsmidler) til å råtne
; gjøre (næringsmidler) ubrukelige
| jf. bedervet
SITAT
-
[de varme hendene] bederver kjøttet(Adresseavisen 15.12.2007/30)
2
sjelden
forurense
SITAT
-
vandet er bedærvet … vi lever på en pestgrund