Det Norske Akademis Ordbok

bedervet

bedervet 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLbedervede
flertall
bedervede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedæ´rvət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bederve
BETYDNING OG BRUK
1 
som preges av forråtnelse
; råtten
SITATER
  • vi [levde] på den bedervede og peprede oksesteken
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 112 1943)
  • en bedervet lukt
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 424 1987)
  • den historiske Buddha … døde av et stykke bedervet kjøtt han hadde tigget til seg
     (Torgrim Eggen Gjeld 21 1992)
  • det siste ordet ble spyttet ut som var det bedervet mat
     (Anne Holt Salige er de som tørster… 51 1994)
2 
nå sjelden, om person
 fordervet
SITATER
  • en type paa en uforskammet og bedærvet bonde
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 128)
  • han er bedærvet i karakter-rødderne, frue
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 42 1879)
  • moralsk bedærvede børn
     (Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 80 1891)
  • [Batman] nekter å drepe selv hardbarkede fiender, fordi det vil gjøre ham like moralsk bedervet som dem
     (Dagens Næringsliv 25.07.2012/43)