Det Norske Akademis Ordbok

bedervelse

bedervelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bedervelsen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bedervelsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedæ´rv(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bederve, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å bederves, råtne
; det å være bedervet, råtten
SITATER
  • da han åpnet fiskespannet, … bredte det seg en eim av død og bedervelse
     (VG 17.07.2008/6)
  • ved tegn på surhet og bedervelse bør [maten] ikke spises
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 04.03.2012)
sjelden
 det å være moralsk fordervet
 | jf. bedervet
SITAT
  • et liv i harmoni og renhet … i sikkerhet for storbyens uunngåelige bedervelse
     (Knut Faldbakken Insektsommer 8 1972)