Det Norske Akademis Ordbok

barningskar

barningskar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dialektalt barning, av norrønt barning 'slåing, slag', beslektet med berje; annet ledd kar
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
 mann som tresker (korn) med tust
SITAT
  • på Vossestrand husker ennu gamle folk at den som tresket kaltes en barningskar, men ungdommen har ikke hørt ordet
     (Norsk kulturhistorie I 314 1938)