Det Norske Akademis Ordbok

lendmann

lendmann 
substantiv
UTTALE[le´nd-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt lendr maðr 'mann som er forsynt med land', jf. tilsvarende dansk (arkaiserende) form lendermand (også etter norrønt)
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 høyættet mann med myndighet over et distrikt
EKSEMPEL
  • kongens lendmenn
SITATER
  • hvis en lendmann, sysselmann eller årmann ikke oppnevner noen til tinget slik det nå er sagt, er de skyldige 1 mark sølv for hver som ikke er oppnevnt
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 47 2024)
     | jf. sysselmann, årmann
  • lendermænd og høvdinger
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 7 1872)
  • efterat herr Gorlois var falden, bad hans lendermænd og riddere kong Otar forlike sig med fru Igerne
     (Sigrid Undset Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde bord 4 1915)
  • de fremfarne fædrene mine var lændermænd søn efter far i mange hundrede aar
     (Sigrid Undset Kransen 257 1920)
     | jf. fremfaren
  • Harald Gille [tok] 2 av kong Magnus’ lendermænd … tilfange
     (A-magasinet 02.06.1927/7)
  • mot et betydelig beløp og tittelen lendmann hadde Snorre lovet å føre Island inn under Norges krone
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)